En av SOS-barnebyers medarbeidere, med flettet hår i hestehale, blå t-skjorte med logo o mørke jeans, har en samtale med Janke. Hun har fått støtte gjennom SOS-barnebyers forebyggende arbeid og startet en egen liten virksomhet. Hun tar nå vare på 13 barn og unge som bor hos henne. Foto Jakob Fuhr

Vi endrer måten å jobbe på

SOS-barnebyer jobber for at alle barn skal vokse opp i en familie. For å lykkes med å nå ut til mange flere barn, endrer vi måten å jobbe på. Det betyr at de som jobber nærmest barna og familiene også må være de som definerer behov og løsninger.

OECDs Development Cooperation Report (2023) peker tydelig på behovet for endring i global bistand. I dag er det en stor maktubalanse mellom dem som gir bistand og dem som mottar den.

Rapporten understreker at bistand bør være et samarbeid. Lokale initiativ må få større plass, og strukturer som skaper og opprettholder ubalanse, må fjernes. Dette samsvarer med hvordan SOS-barnebyer ønsker å jobbe fremover.

Snu makta – lar de som kjenner behovene best lede an

Lokale aktører kjenner sitt eget samfunn. De forstår både utfordringene og mulighetene som finnes der barn og familier lever. Derfor er det også de som er best rustet til å utvikle gode og praktiske løsninger.

I SOS-barnebyer i Norges strategi er ett av hovedmålene å snu makta. Det betyr at lokal kunnskap, erfaring og forskning i langt større grad skal ligge til grunn når tiltak og programmer utvikles.

Styring utenfra virker hemmende

Sterk prisvekst, en svak kronekurs og økende humanitære behov på grunn av krig, klimaendringer og naturkatastrofer fører til at mange land vi jobber i er avhengige av ekstern finansiering. Men hvis våre lokalt ansatte kollegaer hele tiden må tilpasse sine tiltak etter ønsker fra store bidragsytere og politiske prioriteringer i giverlandene, blir de hindret i å utvikle langsiktige og bærekraftige løsninger.

Øremerkede faddermidler gir lite rom for tilpasning og begrenser lokal beslutningsmyndighet og evnen til å prioritere etter faktiske behov. Derfor er endring av barnefadderskap en viktig del av prosessen med å snu makta.

Snu makta - lar de som kjenner behovene å lede an. Barn står i en ring og kun hendene vises, de har tommelfinger og pekefinger mot hverandre. Illustrasjonsfoto: SOS-barnebyer
Tiltak som utvikles lokalt, av mennesker med kunnskap om forholdene der barn og familier bor, gir bedre og mer varige resultater.

Samme mål

SOS-barnebyer signert Pledge for Change , et globalt initiativ som forplikter oss til å flytte makt, innflytelse og ressurser nærmere de som er tettest på virkeligheten.

Alle medlemsland følger fortsatt felles internasjonale retningslinjer og regelverk. Arbeidet bygger på de samme grunnprinsippene og FNs barnekonvensjon. Målet er også det samme for alle: å sikre flest mulig barn trygg omsorg i en familie – helst sin egen.

Veien dit vil likevel variere. Løsningene må tilpasses lokale forhold, behov og kontekst.

Pledge for change

  • Et internasjonalt initiativ for å endre maktbalansen i bistand og humanitært arbeid. 
  • Målet er å flytte ansvar, innflytelse og ressurser til lokale og nasjonale organisasjoner. 
  • Initiativet bygger på erkjennelsen av at løsninger fungerer best når de utvikles og ledes nær dem det gjelder. 
  • Organisasjoner som slutter seg til, forplikter seg til mer likeverdige partnerskap og tydeligere lokal styring. 
  • Pledge for Change er en videreutvikling av tidligere initiativer som Grand Bargain og Charter for Change
  • Ambisjonen er varig endring i hvordan bistand planlegges, finansieres og gjennomføres – frem mot 2030. 

Se videoen der leder for SOS-barnebyer i Somalia forteller om hva lokalt ledet utvikling innebærer:

Abdikadir Dakane, leder for SOS-barnebyer i Somalia.

Derfor endrer vi måten å jobbe på:

  • Lokalledet utvikling gir bedre effekt for barna: Når tiltak utvikles nær barna og familiene, blir hjelpen mer treffsikker og varig.
  • Lokale partnere får større ansvar: De som kjenner behovene best, får større handlingsrom til å prioritere og utvikle løsninger.
  • Mer av ressursene går til tiltak nær barna: Midler og beslutninger flyttes tettere på lokalsamfunnene der barna lever.